Vindstille.net

Som student så oppdager man av og til ting ved det norske studiefinansieringssystemet som man ikke helt liker eller forstår, først oppdaget vi at studenter ikke får penger i juni, men nå i det siste så har vi oppdaget at Lånekassens regler for sykemelding ikke akkurat fremmer barnefødsler i studietiden, selv om det har vært flere oppslag (Aftenposten: Ung mamma mot strømmen, Mennene holder igjen og Mennene slår tilbake) om at norske førstegangsfødende blir stadig eldre (det gjelder også deres menn).

Studiefinansieringen i dag er slik at man som borteboende fulltidsstudent får låne et årlig regulert beløp per semester, som hvis man produserer nok studiepoeng (30 for en fulltidsstudent) per semester kan få omgjort inntil 40 prosent av studielånet til stipend, tar man færre studiepoeng, blir mindre lån omgjort til stipend.
Man har også en buffer på 60 studiepoeng (et års studier) i tilfelle man er forsinket, men er man mer forsinket enn det så vil man ikke få mer støtte til man har tatt nok studiepoeng til å komme innenfor bufferen uten at man har fått støtte til det, noe som for fleste sannsynligvis kan være ganske vanskelig.
Det er lagt inn noen sikkerhetsventiler i dette systemet, hvis man er 100 prosent sykmeldt så vil man ikke trenge å tilbakebetale studielånet for denne perioden (med unntak av et 16 karensdager), men dette forutsetter da at man ikke produserer noen studiepoeng denne perioden, de som produserer noen studiepoeng faller dermed ikke inn under denne ordningen, og det er her problemet ligger.
Gravide kan som kjent ha en del svangerskapsplager som i mer eller mindre grad går ut over arbeidsevnen, uansett om den gravide er i arbeid eller studerer.
Gravide i arbeid kan gå til legen sin, få vurdert arbeidsevnen der og få en sykmelding som gjør at den gravide kan arbeide en tilpasset prosentsats av vanlig arbeidsmengde og allikevel få utbetalt sin vanlige lønn, studenten derimot har to muligheter, få en sykmelding som fritar for 100 prosent eller man kan studere så mye man klarer, bli økonomisk straffet gjennom mindre omgjøring til stipend og spise av bufferen sin som kan gjøre at de mister retten til studiefinansiering.
Er det da slik at man forventer at gravide studenter har færre plager enn "vanlige" gravide?

Stortinget har mottatt et forslag (Forslag 8:12 (2007-2008)) fra KrF (May-Helen Molvær Grimstad og Dagrun Eriksen) som ser ut til å støtte mer opp om de som tar 100% permisjon, enn de som prøver å produsere studiepoeng selv om de er gravide, et skritt på veien, men ikke mer enn det.

I stygg uvane av å sende epost til politikerne sendte Siri og jeg en epost til politikerne for å finneut hva de vil og kan gjøre med dette, og for å gjøre dem oppmerksomme om at dette kan være et problem:

Hei

Har gravide studenter færre svangerskapsplager enn andre gravide?
Personlig tviler jeg sterkt på det, men det kan virke som om den norske stat og Storting ved Lånekassen tror det, slik systemet er i dag så kan gravide kvinner som er i arbeid få sykmelding uten at dette får konsekvenser for deres inntekt og muligheten til å få lønn i fremtiden og de kan få sykmeldingen tilpasset i prosent til hvor mye de faktisk klarer å jobbe, Studenter derimot har ikke denne muligheten.

Lånekassens regler sier at hvis man er kapabel til å produsere noen studiepoeng, men allikvel ikke er i stand til å holde en progresjon som skulle tilsi fulltids studier som tilsvarer 30 studiepoeng per semester, så blir man straffet. Dette kan eksemplifiseres ved at en kvinne holder halv progresjon gjennom svangerskapet, blir regnet som forsinket i utdannelsen sin - hva hun ikke klarer å produsere, kommer til uttrykk gjennom at "bufferen" hennes, på maksimale 60 "forsinkelsespoeng", minker. I tillegg vil hva hun ikke produserer i denne perioden, bli som lån å regne. Dette i motsetning til de som er 100% sykemeldte - som får like mye utbetalt som hun er i stand til å holde halv progresjon, men som får alt som stipend. Er det riktig at det skal straffe seg å være delvis arbeidsfør?

Som nasjon så har vi for få unge kvinner som får barn og vi oppfordrer jo unge mennesker, også kvinner, til å ta seg utdannelse, hvorfor gjør vi det vanskelig for de unge kvinner å kombinere dette?

Mange kvinner har svangerskapsplager i større eller mindre grad, noen på grensen til det invalidiserende mens andre igjen kan fungere til en hvis grad, så hvorfor ikke åpne for at de som produserer noe faktisk kan få gjøre det uten å bli straffet økonomisk?
Bør ikke gravide kvinner ha samme muligheten til å ta vare på seg selv og barnet når de er gravide uten at de skal bli uproduktive for samfunnet?

Har gravide studenter færre svangerskapsplager enn andre gravide?
Er det ønskelig med en endring på dette feltet og vil du gå inn for det? Eventuelt hva mener du at bør gjøres?

Mvh
Christian
Student, samboer til gravid student.